urn:lj:livejournal.com:atom1:marsfiol . . 2008-07-16T22:26:27Z urn:lj:livejournal.com:atom1:marsfiol:18447 2008-07-16T22:17:44Z 2008-07-16T22:26:27Z ...<br />KATRINE OG HAVET<br /><br />hvem ligner mest på meg? sier Havet<br />og stryker over håret ditt. <br />jeg er i nærheten, som alltid,<br />i en skiftende stillhet<br /><br />vel, sier Havet, og du smiler<br />hjertelig<br /><br />tiden ligner vel mest på meg<br />vi kan være ganske vanskelige å skille<br /><br />Havet vender sine tusen øyne <br />mot meg, sier:<br /><br />Akkurat som du vil se deg selv<br />i denne guttens hjerte <br />gjør det at du ikke klarer å skille<br />hans øyne fra dine<br /><br />men dine øyne er grusomme.<br /><br />i Havets hinne strekker<br />du frem hendene,<br /><br />Hvordan kan jeg tro at stillheten<br />ikke er min fiende? en straff?<br />...<br />hvor langt fra virkeligheten<br />er leppene når de presser seg<br />mot dine hellige lepper?<br /><br />Du tilber meg i stillhet<br />og Havet eller tiden avslutter:<br /><br />Det finnes ingen virkelighet<br />bare øyne, bare øyne. <br /><br /><br />---<br /><br />Snart drar jeg. Og jeg vil ikke etterlate deg her. Jeg vil ikke etterlate meg noe som helst. <br /><br />Jeg og tiden har våre uenigheter. Jeg er uendelig lite kreativ. Jeg skriver om havet, selvom havet ikke har noe med meg å gjøre. Jeg prøver å strekke meg ut av mitt eget hode, som er fylt med frykt, forelskelse, usikkerhet, kjærlighet. Det hele handler om kjærlighet. Det er vel noe som kanskje aldri forandrer seg ved meg? <i>Drit i penger, bare hold ordentlig rundt meg. </i> På en måte. <br /><br />Jeg er ganske redd. Men det er ikke du. Du er modig. Det er vel dette; hvor langt unna er din virkelighet fra min? urn:lj:livejournal.com:atom1:marsfiol:18302 2008-07-02T14:33:20Z 2008-07-02T14:33:20Z Hvordan takle et åpent hjerte - når hjertet er ditt? Plutselig må du passe deg, men i denne berusede natten, i dette klamme teltet feiler du. Vi er fulle, og kanskje du sover, teltet bærer alle lydene som kommer utenfra. Men jeg hører klart stillheten, hvordan den tyter ut av meg. Jeg klarer ikke å stanse den. Den er fyller seg med alle øyeblikkene noen har sagt noe slemt, noe som ikke kan gjøre annet enn å få meg til å presse blikket mot bakken. Denne stillheten er gjenkjennelig. <br /><br />Men den trenger ikke å holde. <br /><br />Jeg holder blikket ditt, hever stemmen, bryter med fortiden, jeg blir stor og mektig, men likevel, hjertet er så åpent at det verker. Men det finnes ingen perle der inne. Hjertet alene er stygt, jeg skriker til deg - en slags innbydelse for at vi skal bli hverandres igjen. Du har solbriller på. Du vil ikke ta dem av. Det gjør blikket ditt vektløst, jeg kjenner ikke øynene dine på meg. Og jeg vil kjenne de langt inn i huden, i den dumme sjela. Jeg vil at du skal se meg, ditt fjols. <br /><br />Du holder hånden min, tar meg med forbi fulle mennesker, inn i skogen. Jeg har en gull sydvest på hodet og du, en svart søplesekk festet rundt livet. Du forteller om at solbrillene beskyttet deg. At du ikke orket mine øyne. Du holdt på å begynne gråte. Gråt du? Ligger jeg så langt inni deg at jeg kan røre slik ved deg? Plutselig er det ikke så skummelt å være så åpen. Plutselig får det meg ikke lenger til å føle at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal gjøre av meg. <br /><br />Du rørte ved nakken min mens poetene leste ut sine dikt høyt. Og du som er logikken og samfunnets mann. Du som misliker dikt. Senere, jeg sovner bak i bilen. Våkner at du legger hånden din på leggen min. For å nå frem til meg må du legge armen din i en unaturlig stilling. Senere den kvelden vil jeg gråte. Senere den kvelden vil jeg drømme klamt om deg. Hvorfor blir jeg så gal og klam når et annet menneske kommer så nært meg? <br /><br />Men det er en liten pris; kom nær meg. Så nær du kan. urn:lj:livejournal.com:atom1:marsfiol:17627 2008-03-15T20:58:55Z 2008-03-15T20:58:55Z "en dag kommer Tvilen på besøk<br /><br />setter seg ned og forlanger kaffe og kaker." urn:lj:livejournal.com:atom1:marsfiol:16093 2007-09-23T20:19:40Z 2007-09-23T20:56:22Z <br><br />nå er det fire dager siden. du er stille<br />og ikke uten grunn. <br />jeg er så lei for det.<br /><br><br /><br>